Kautokeino --> Finnland --> Trær --> Norge! *puh*

Kautokeino.
Vi måtte jo se oss litt om i kautokeino før vi dro videre.
Heller ikke her bodde dem i lavvo, hadde rein eller snakka samisk. Ok, dem har faktisk en samisk høyskole her, men alle vi snakket med snakket Norsk. Flytende. De bodde i Norske hus, og de kjørte europeiske biler. Nesten så jeg tror de bare har diktet opp det der samegreiene. Har ikke sett en eneste en!


NORSKE SAMER ER EN BLØFF!
Skuff.


Så vi kjørte videre da. Å det skulle vise seg å bli interessant. Vi fant nemlig ikke en vei som førte oss tilbake til Lofoten, uten at vi kjørte via Finnland først!
Så da fulgte vi Rv93 til Finnland. Og det som slår meg er: Med en gang vi kom inn i finnland, var det skog -
overalt. Har de ikke funnet ut at det kan brenne? Det er ved folkens! Trær, på trær på trær. Skulle nesten tro finnene så på trær som noe hellig. Ante rett og slett ikke at Finner var hinduer.


Vi fulgte veien ned til Enontekiö.
Det var trær hele veien.
Tilogmed i sentrum var det trær.

Retning Norge igjen.
Trær.
Takk og pris for at vi har GPS, hva skulle vi gjort uten?

I Finnland skilter de iallefall ikke "Norge". :p

Vi tok av mot vest, retning Norge. Ja jeg vet, jeg kunne sett på sola, da hadde jeg sluppet gps...









En annen morsom ting, er at de ikke greier å bli enige med seg selv om veien heter E8 eller 21...




Denne veien går langs grensa mellom Finland og Sverige, og her ser vi --- trær.
Butt butt, som Petter Solberg ville sagt... Vel tilbake i Norge normaliserte ting seg, og veien het E8. Dvs, et lite stykke.
Når vi kom til Skibotn måtte vi velge vei, og det viste seg at her hadde heller ikke Norske veimyndigheter bestemt seg. Her heter veien E6 E8!!!
Si meg, hva er det som skjer med verden???


Vi fulgte da denne veien som fant ut at den til slutt landet på å hete E6, tilbake samme vei som vi tidligere har kommet opp. Merket ikke navneforvirringen den gangen.


Sent på kvelden nærmet vi oss Harstad. Så et stykke utenfor byen fant vi oss en plass å campe.


En ting jeg må nevne... De som kjenner Stian har kanskje stusset litt på at han drikker Whisky. Jeg tar på meg æren eller skylden eller hva dere nå velger å kalle det. Dere vet kanskje at han ikke har vært så veldig glad i dette tidligere, men jeg har åpnet øynene hans og vist han dette paradiset. Nå er han frelst.


Så vet dere det.


Igår delte vi resten av whiskyen i flaska og rullet rundt og sovnet...